{"id":169,"date":"2024-03-21T06:10:54","date_gmt":"2024-03-21T06:10:54","guid":{"rendered":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/?p=169"},"modified":"2026-02-07T10:55:17","modified_gmt":"2026-02-07T10:55:17","slug":"essensialisme","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/2024\/03\/21\/essensialisme\/","title":{"rendered":"Essensialisme"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

12worldview.com<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n

statendetermeg.no<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n

tor<\/strong><\/a>gerjacobsen.no<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Sidene viser bl.a til ukens bilde og arrangementer samt lenker til salg av malerier (se etter tittel eller\/og a nr) og begrepskortstokker (\u00abForspill-\u00bb og \u00abIdiom- (faste uttrykk-) kortstokken\u00bb<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Gnosis<\/mark><\/strong> \u2013 Logos<\/mark><\/strong> \u2013 Voluntarisme<\/mark><\/strong> \u2013 Empirisme<\/mark><\/strong> \u2013 Mystikk<\/mark><\/strong> \u2013Transcendentalisme<\/mark><\/strong> \u2013 Okkultisme<\/mark><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Verdensanskuelsen har sin hovedvekt i gnosis-stemningen. Essensialisme kan oversettes med «Pneuma\/luft\/\u00e5nde». Gnosis her kan beskrive alle ord og uttrykk som kan erstatte, representere og v\u00e6re synonymer til «essensialisme». De andre stemningene merket i gult er ogs\u00e5 essensielle bestemmelser, men modifisert i p\u00e5virkning av andre verdensanskuelser. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Gnosis<\/mark><\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Reise kjerringa. a956 Akryl pa\u030a Lerret 105x 130cm<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

–<\/p>\n\n\n\n

Uke 5<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Fordypning.<\/p>\n\n\n\n

Fra Forspillskorstokkens ordbilde nr.2:  Fordypning<\/strong> er \u00e5nde, og skiller seg ifra \u00e5nd og \u00e5ndelig. Alle tre representerer et frihetsaspekt. Her holder vi fast ved \u00e5nde, som p\u00e5 gresk heter «pneuma». Det er luften eller \u00e5ndedrettet. «Yoga» er det orientalske ordet, men vi m\u00e5 ogs\u00e5 ha med «astra», stjernene som er blinkende lys i det store \u00e5ndedrettet. Vi skal til det \u00e5 fordype oss i moderne forst\u00e5else. Vi er forbundet med det store der ute og det lille i oss gjennom \u00e5ndedrettet og oksygentilf\u00f8rselen til hjernen.<\/p>\n\n\n\n

  I motsetning til fysikken har vi her med en type metafysikk \u00e5 gj\u00f8re, som er bakenom liv-d\u00f8d perspektivet. Fysikk betyr f\u00f8dsel, f\u00f8de, natur, form, dannelse (skapelse, genesis), og i det \u00f8yeblikk noe er f\u00f8dt, rent fysisk, er samtidig d\u00f8ende. (For alt liv er syklisk). \u00c5nde og fordypning skjer uansett enten i det store kosmos eller i det enkelte hverdags\u00e5ndedrag vi tar. Stresser man blir ikke \u00e5ndedrettet eller fordypningen dyp, og livskreftene forvitrer. Fordypning er muligheten til bevissthetsutvidelse og bevissthetsutvikling. Noe vi st\u00e5r fritt til \u00e5 velge.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

\u00c5nde.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Logos<\/mark><\/strong> uke<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Maleri aa173<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

–<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
a600 50×70 cm S.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Fortielse. Fra kortstokken «Forspill» ordbilde nr. 81<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

 Fortielse h\u00f8rer til det indre liv, og er \u00abv\u00e6ren\u00bb i motsetning til det rent ytre. Subjekt kontra objekt. <\/p>\n\n\n\n

Fortielse fremst\u00e5r da som aktiv hemmeligholdelse til forskjell fra det bare hemmelige, som er passivt skjult. Slik blir fortielse en indre dyd i valget mellom \u00e5 ytre og fortie. Det er som diplomati, og er du detektiv, gjelder det \u00e5 holde masken, slik at sannheten skal kunne komme frem etterhvert. Diskresjonen blir en dyd. <\/p>\n\n\n\n

Det \u00e5 v\u00e6re, som i det kjente fyndordet hos Shakespeare; \u00abTo be or not to be\u00bb, er \u00abv\u00e6ren\u00bb satt i fokus. Dette eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5let fikk sin aktualitet ogs\u00e5 hos filosofen Spinoza i hans verk \u00abEtikken\u00bb (1677), der han preget ordet \u00absubstans\u00bb som det \u00ab\u00e5 v\u00e6re\u00bb. Hans utgangspunkt var annerledes Descartes: \u00abJeg tenker, alts\u00e5 er jeg\u00bb, hvor ordet \u00abjeget\u00bb st\u00e5r i sentrum. Mens  jeget hos Descartes er det personlige, er \u00absubstansen\u00bb personen hos Spinoza. Person betyr ogs\u00e5 maske (personare; klinge igjennom), slik rollene er i teateret der det indre kommer til uttrykk via \u00abansikts-plagget\u00bb. <\/p>\n\n\n\n

Hva \u00abv\u00e6ren\u00bb egentlig er diskuteres enn\u00e5, og ettertidens filosofer har diskutert Spinoza opp og ned frem til dagens debatt om kunstig intelligens. Han la inn en matematisk lovmessighet i \u00absubstansen\u00bb, i en tid da, gudsbegrepet var  selvf\u00f8lgelig, helt annerledes enn det er idag. Spinoza blir oppfattet som panteist, alts\u00e5 Gud er i alt og skaperen av det indre. Ettertiden har likevel betegnet han som gudsfornekter (ateist). Det filosofiske dilemma han legger frem er at \u00absubstansen\u00bb blir styrt utenfra; b\u00e5de sten og menneske er p\u00e5virket kun av det ytre, som han legger frem i lange ordrekke som i et regnestykke. Gud blir da noe ytre bakenforliggende.<\/p>\n\n\n\n

Spinoza kom frem til at vi kunne vite om v\u00e5re handlinger, men han utelukket at vi kan ha bevissthet om motivene for dem. Motivatoren er ikke i mennesket selv.<\/p>\n\n\n\n

En \u00abfortier\u00bb m\u00e5 som diplomaten ha bevissthet om det bakenforliggende, skjulte, men han vet ogs\u00e5 at l\u00f8sningene ligger i \u00e5 f\u00e5 motivene opp i dagen. De egne motivene m\u00e5 en kjenne for \u00e5 ha bevissthet i dette sp\u00f8rsm\u00e5let, \u00abto be or not to be\u00bb; min egen v\u00e6ren.<\/p>\n\n\n\n

Dette sp\u00f8rsm\u00e5let, \u00absubstansens dilemma om selvbevissthet\u00bb som er 400 \u00e5r gammelt, ble f\u00f8rst l\u00f8st i 1893 i Rudolf Steiners \u00abFrihetens filosofi\u00bb. Steiner utdypet dette videre i det store verket om filosofiens historie; \u00abFilosofiens g\u00e5ter\u00bb, som kom ut 20 \u00e5r senere. <\/p>\n\n\n\n

V\u00e5rt indre liv, v\u00e5r v\u00e6ren, eller substans, har sin egen motivasjon i seg selv. Det samr\u00e5r seg med andre frihets eller \u00e5ndsevner i oss. S\u00e6rlig gjelder det belysnings-evnen, \u00abtenkeevnen\u00bb vi bruker. Bare med slik indre aktivitet anlegger vi en v\u00e6rens-filosofi. Her kom Spinoza ikke i m\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n

Ved fortielsen fordyper vi v\u00e5r indre bevisthet, v\u00e5r v\u00e6ren.<\/p>\n\n\n\n

Voluntarisme<\/mark><\/strong> <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Bilde a385 19x25cm t\u00f8rrpastell <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

For alle.<\/p>\n\n\n\n

Ordbildet er nr. 08 hentet ifra kortstokken; \u00abForspill\u00bb «For alle» henspiller p\u00e5 «Eksistensialisme». Teksten ble ikke for uke 7 formulert. Temaet er for\u00f8vrig fortl\u00f8pende oppe generelt og allment i forbindelse med begrepsforst\u00e5else. <\/p>\n\n\n\n

Empirisme<\/mark><\/strong> <\/p>\n\n\n\n

–<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

G\u00e5 opp i r\u00f8k. aa279 90×90 cm akryl pa\u030a lerret <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Uke 8<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Fordervet. <\/p>\n\n\n\n

Ordbilde nr.10 i begrepskortokken \u00abforspill\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Tekst til samtale\/diskusjon om motsetningen \u00abfordervet og form\u00e5r\u00bb ateisme-teisme. Teksten er p\u00e5begynnt skriving tirsdag ettermiddag, og finskrives, rettes og fullf\u00f8res etterhvert f\u00f8r begresdiskusjonen p\u00e5 fredag. Se og klikk:<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Fordervet<\/strong> er et uttrykk for sykdom, \u00f8deleggelse og skader vi ser p\u00e5 ulike samfunnsomr\u00e5der og oppl\u00f8sningstendenser individet kan oppleve i seg selv. Fordervet er ikke d\u00f8d, da det enn\u00e5 er h\u00e5p om noe. <\/p>\n\n\n\n

Dette er mye av n\u00e5tiden. Et tastetrykk viser krigen p\u00e5 Gaza og i Ukraina, p\u00e5 mord som har skjedd p\u00e5 gate ikke langt unna i Norge. Fordervet er ogs\u00e5 det gamle gudebildet av en gammel mann med hvitt skjegg. Det finnes dr\u00f8ssevis av andre eksempler p\u00e5 forskjellige livsomr\u00e5der som er fordervet. Paradoksene er der, og gjennom dem g\u00e5r det kanskje an \u00e5 diskutere tydelige motsetninger?<\/p>\n\n\n\n

Hovdemotsetningen her er ateisme- teisme. Ett er religionsuttrykket , der dette ikke handler om god kontra ond, men om kraft og krefter i motsetning til maktesl\u00f8shet. Fordervet er ogs\u00e5 kraftl\u00f8s, syk og \u00f8delagt. Ikke- Gud er ateisme; et nytt ord ifra 1600 tallet. Mangelkraften eller «ikke-kraften\u00bb fantes ogs\u00e5 i tidligere tiders religioner, som i «fordervelsens gud;» Shiva. <\/p>\n\n\n\n

Teisme er fra Teos; er ikke bare gresk navn for Gud, men ogs\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 snakke p\u00e5, som med ettertrykk av autoritet blir betont. Monoteisme g\u00e5r p\u00e5 samme vis, og hvis det er monolog, er dette en uttrykksm\u00e5te som ikke inviterer til dialog, men vil ha sagt sitt: \u00abFordi jeg sier det!\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Teisme er et gammelt uttrykk for et gudebilde som i ulike religioner er det samme, men har forskjellige navn. Dens kosmiske plasseringen er i solen og virker som en ytre sol. Et interessant endringsaspekt skjer ifra et geosentrisk verdensbilde til et heliosentrisk, da det kom via den Kopernikanske vendingen p\u00e5 14-1600 tallet. Det rokkes ved autoritetsprinsippet, faderprinsippet som den aktive skaperen. Han var med Skaperen; kreasjonist. Slik kan vi ogs\u00e5 forestille oss Helios; den greske solguden med solvognen farer over himmelen om dagen. Det er ikke bare kraft, men ogs\u00e5 bevegelse i betydning dynamikk\/sprengkraft.<\/p>\n\n\n\n

Til forskjell fra det gamle verdensbildet d\u00f8r dette aktive dynamiske, og den matematiske beregningen av himmeldimensjonene, skaper en avstandsbetraktning. Teos d\u00f8r og Deos med deismen tar over. \u00abDeos\u00bb er fortsatt Gud, men etterhvert trekker han seg tilbake, og overlater nye skapermuligheter til sitt avkom; mennesket. (Johannes 14.38: Vet dere ikke at dere er Guder!) <\/p>\n\n\n\n

Mystikk<\/mark><\/strong> \u2013 Uke Februar<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Bilde a505<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

–<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Forsakelse.<\/p>\n\n\n\n

—<\/p>\n\n\n\n

Transcendentalisme<\/mark><\/strong> <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

a303 A4 st\u00f8rrelse olje og t\u00f8rrpastell p\u00e5 papir.<\/p>\n\n\n\n

—<\/p>\n\n\n\n

Okkultisme<\/mark><\/strong> – Uke 5<\/p>\n\n\n\n

–<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>

<\/a><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ingen tr\u00e6r vokser opp i himmelen. aa190 Akryl p\u00e5 lerret 100x120cm <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

–<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Fort\u00f8yning<\/p>\n\n\n\n

—<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

—<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Materialisme<\/a><\/strong><\/mark><\/p>\n\n\n\n

Objektivisme<\/a><\/mark>               Sensualisme<\/a><\/mark><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Rasjonalismen<\/a><\/mark>                 Fenomenalismen<\/a><\/mark><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Idealisme<\/a><\/mark>                  < \u2013 >               Realisme<\/a><\/mark><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Psykisme<\/a><\/mark>                                       Dynamisme<\/a><\/mark><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Essensialisme<\/a><\/mark>                Monadisme<\/a><\/mark><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Spiritu<\/a><\/strong><\/mark>alisme<\/a><\/mark><\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

opp<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

12worldview.com statendetermeg.no torgerjacobsen.no Sidene viser bl.a til ukens bilde og arrangementer samt lenker til salg av malerier (se etter tittel eller\/og a nr) og begrepskortstokker (\u00abForspill-\u00bb og \u00abIdiom- (faste uttrykk-) kortstokken\u00bb Gnosis \u2013 Logos \u2013 Voluntarisme \u2013 Empirisme \u2013 Mystikk \u2013Transcendentalisme \u2013 Okkultisme Verdensanskuelsen har sin hovedvekt i gnosis-stemningen. Essensialisme kan oversettes med «Pneuma\/luft\/\u00e5nde». Gnosis her kan beskrive alle ord og uttrykk som kan erstatte, representere […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-169","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/169","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=169"}],"version-history":[{"count":67,"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/169\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1723,"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/169\/revisions\/1723"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=169"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=169"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=169"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}