{"id":209,"date":"2024-03-21T10:06:21","date_gmt":"2024-03-21T10:06:21","guid":{"rendered":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/?p=209"},"modified":"2025-12-03T08:47:48","modified_gmt":"2025-12-03T08:47:48","slug":"monadisme","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/2024\/03\/21\/monadisme\/","title":{"rendered":"Monadisme"},"content":{"rendered":"\n

22.11.-25: Monadisme plassert blandt 11 andre verdensanskuelser; se kretsen nederst. Monadismens tankesett ble frembrakt i sin reneste form av filosofen Leibniz. Kjernestemningen i monadismen er logisk. (logisk monadisme) Som i de andre verdensanskuelsene, har hver 7 stemninger. Med bilde og tekst vil siden vise eksempler p\u00e5 ord og uttrykk; etterhvert for hver av dem.<\/p>\n\n\n\n

Gnosis<\/mark><\/strong> <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Fra kortstokken «Forspill» ordbilde nr 19<\/p>\n\n\n\n

 Forsett er et ord som brukes ved nytt\u00e5rsleiet, (Nytt\u00e5rsforsett). \u00d8nsket eller intensjonen er \u00e5 forandre p\u00e5 eller avskaffe laster man har ifra f\u00f8r. Forsett er beslutningen og bestemmelsen som peker inn i fremtiden. I dette forl\u00f8per en slutningslogikk i tre faser, for tilsist \u00e5 oppn\u00e5 virkelighetsendring.<\/p>\n\n\n\n

Det kan synes baklengs at slutningen kommer f\u00f8rst, men i den b\u00e6res stemningen som enn\u00e5 ikke har funnet sitt avsluttende punkt. Idet det l\u00e5ses og fastsettes, kommer det an p\u00e5 intensiteten; p\u00e5 viljen. Forsettet er en forordning der beslutningen og bestemmelsen avgj\u00f8r, er vedtak. Med sterkere trykk, er vilje ogs\u00e5 tyranni eller diktatur. I Japan heter hovedstaden Tokyo, og den kan oversettes med \u00abTyrann\u00bb. Logikken her er enkel \u00e5 forst\u00e5 ved at det styrende og dikterende har sin regjering der. Vijle er derfor ener\u00e5dende, og er subjektivt personlige hovedstemning. <\/p>\n\n\n\n

Opp mot vilje og diktatur, er det blitt tabuisert. Enkelte psykologiske, politiske, sosiologiske og snillistiske retninger har bagatellisert viljens makt, og villet benekte at den finnes. Forsettet, som er et synonym, er gjerne blitt brukt ved nytt\u00e5rstid. Begrepet kan ikke fjernes, men m\u00e5ten ting sies p\u00e5, er lettere \u00e5 akseptere n\u00e5r ordene faller inn i en naturlig bruk. En definisjonsmakt kan her virke voldsomt.<\/p>\n\n\n\n

De tre faser i beslutningslogikk er derfor 1): Slutningen eller stemningen i seg selv. Innholdet kan v\u00e6re et ord som er blitt h\u00f8rt, en observasjon, en id\u00e9 eller en tanke. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re alt som er gitt; det gitte. Disse utgj\u00f8r alts\u00e5 her slutten, og bor bestemt i stemningen. I forsettet er vilje, intensjon.   <\/p>\n\n\n\n

  2): Forsettet m\u00e5 bed\u00f8mmes, ja tydes eller tolkes. Det m\u00e5 oppst\u00e5 en klarhet som er noe, betoning eller farge. Slutten g\u00e5r fra slutning til avslutning. Faglig kalt; konklusjon. Konklusjonen kommer alts\u00e5 ikke f\u00f8rst (og er noe annet enn slutning), men avslutning. Vi m\u00e5 frivillig bed\u00f8mme forsettet, om vi vil f\u00f8lge det eller ikke. Vi kan la v\u00e6re, og forsettet kan droppes, eller ev. utsettes til neste \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

3): Definisjonen kommer tilslutt. F\u00f8rst da har vi alts\u00e5 fattet (begrepet) hva forsettet er; hva ordet er, hva betydningen er, og hva slags virkelighet det er som ligger bak. Vi kan si vi har blitt innsiktsfulle, ja kloke. Var innholdet i det som var gitt, usunt omgjort gjennom forsettet; kan vi si vi er blitt kloke av skade?<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Vilje.<\/a><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Maleri a539 se info:<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

—<\/p>\n\n\n\n

Logos<\/mark><\/strong> <\/p>\n\n\n\n

30.11.2025<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Bilde a269a dreiet til liggende <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n


2.12.25:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Advent og begrepene gjennom \u00e5ret<\/strong> Kirke\u00e5ret er en av ordningene der (begrepene) kan vise til de universelle avgrensningene gjennom \u00e5rsl\u00f8pet. Det kan ankueliggj\u00f8res ved \u00e5 se for seg kosmos, dvs orden\u00a0 i universet som en lemniskatebevegelse som et liggende 8 tall. Det er en type evighetssirkel hvor det samme gjentas \u00e5r etter \u00e5r, men samtidig har utvikling i seg b\u00e5de mot makrokosmos og mikrokosmos. Og samtidig viser det et indre og ytre univers.<\/p>\n\n\n\n

  Kirke\u00e5ret og de ulike kalendrene har en start hvor de samme begrepene f\u00f8lger etter hverandre. Ovenifra sett er lemniskaten en stor sirkel, hvor de enkelte kalendere velger \u00e5 begynne p\u00e5 forskjellige steder og knyttes p\u00e5 nytt sammen etter det siste begrepets plassering. <\/p>\n\n\n\n

Forskjellen i kalendere er alts\u00e5 ikke begrepene, men sjangervalg og ord som benyttes. Kirke\u00e5ret henter sine uttrykk ifra Bibelen, mens eksempelvis en s\u00e5kalender henter ordene sine ifra botanikken. Begreper er ikke ord eller uttrykk, men er i sin kjerne suverent tverfaglige avgrensninger. Et ord eller et uttrykk ifra ulike sjangere og kalendere peker<\/em><\/strong> kun p\u00e5 begrepet. Hvert begrep er s\u00e5ledes et eget kosmos i seg selv og kan kalles \u00aben kosmisk tanke\u00bb. Ord som peker vil m\u00e5tte v\u00e6re dr\u00f8ssevise, og utgj\u00f8re det vi kaller synonymer; ensbetydende ord. Et begrep eller et kosmos blir ogs\u00e5 et sekkebegrep uten at vi dermed har sagt noe om omfanget. St\u00f8rrelseaspektet kommer f\u00f8rst inn n\u00e5r vi snakker om makro- og mikrokosmos (et stort og et lite). Et betegnende i slutningslogikken n\u00e5r det gjelder begrep, avgrensning eller kosmos, er definisjonen <\/strong>som er i slutningsprosessen og vi kommer til det individuelle begrepet. I bildet av hele lemniskaten ligger alts\u00e5 definisjonene, begrepene, avgrensningene og de kosmiske tankene etterhverandre p\u00e5 rekke og rad om vi delte den i linjestykker.<\/p>\n\n\n\n

\u00a0\u00a0 I Zodiakkalenderen starter det i V\u00e6ren, som det f\u00f8rste tegnet i v\u00e5rgjevnd\u00f8gnspunktet, mens\u00a0 Fiskene ble satt sist. Stjernekalenderen\u00a0 i astrologien ble regnet som den f\u00f8rste vitenskap for 2500 \u00e5r siden. Langt senere kom den \u00e5rskalenderen vi i Vesten bruker med 1. januar og Janus- ansiktet som nytt\u00e5r plassert litt uti Stenbukken. Muligens vil hele begrepssystemet bli mere oversiktelig og omforent om man hadde en analog kalenderforst\u00e5else til klokkeuret der midt p\u00e5 sommeren stod \u00f8verst i 12. time i Juli, mens advent og julen stod nest nederst i 5. time i desember?. Vi ville f\u00e5tt v\u00e5ren i April p\u00e5 venstre side kl.9 og h\u00f8sten i oktober til h\u00f8yre kl.3?<\/p>\n\n\n\n

Advent som innleder kirke\u00e5ret har et annet utgangspunkt da det n\u00e6rmer seg vintersolverv og blir astrologisk plassert\u00a0 i Skytten («som nevnt i 5. time»).<\/p>\n\n\n\n

Advent betyr ankomst og er alts\u00e5 den nye religionens ankomst i og med kristendommen. Kristendommen nytolker ogs\u00e5 de gamle hedenske skikkene som var i kalenderene og hele \u00e5rsl\u00f8pet f\u00f8r til s\u00e5 vi har f\u00e5tt kirke\u00e5ret.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Ordet \u00abadvent\u00bb er ankomst og i denne utredningen,\u00a0skal vi se litt p\u00e5 hva som ligger i \u00abAdventisme\u00bb. Det kunne ogs\u00e5 v\u00e6rt brukt dr\u00f8ssevis av andre ord for det samme som antydet over. Her g\u00e5r det alts\u00e5 om kristendommen og det nye testamentets ankomst. \u00a0<\/p>\n\n\n\n

Det m\u00e5 s\u00e5ledes gjenfinnes i det gamle testamentet  siden noe skal ankommes utenifra. <\/p>\n\n\n\n

Israels Gud eller Jave var som det gamle en ytre solens kraft, makt og herre som naturskaper og med et kunstig kunstgrep pustet \u00e5nde inn i mennesket.\u00a0Mennesket blir s\u00e5ledes borger av to verdener.<\/p>\n\n\n\n

For\u00f8vrig er dette litt for enkelt sagt, da den selvsamme gud eller teos ogs\u00e5 kalles et majestetisk flertall. Det betyr at det forenklede bilde av en Gud fader med gammelt hvitt skjegg er mer sammensatt enn som s\u00e5 med flere formens (skaper-) \u00e5nder Elohim\/exusiai). Med advent og ankomst skal vi n\u00e5 frem til en personlig gud. Da f\u00f8rst er det at \u00abvi snakker\u00bb, og menneskes\u00f8nnen til syvende og sist blir \u00e5 oppfatte b\u00e5de subjektivt og personlig.<\/p>\n\n\n\n

Vi skal frem til den ankomst som utspillte seg foran Moses i tornebusken p\u00e5 fjellet. Vel, det er en fortelling fordi det har antatt en mytologisk effekt som jo ber\u00f8rer hele menneskeheten i sin p\u00e5virkning og kjerne. Det er v\u00e5rt alles «jeg», v\u00e5res egennavn og ifra hendelsen l\u00f8d:
JHVH \u05d9\u05d4\u05d5\u05d4 \u00abehyeh \u2019asher \u2019ehyeh\u00bb som betyr \u00abjeg er jeget\u00bb.\u00a0 Ikledd en skapelse av skaperen, kan dette v\u00e6re et sammenfall ved at en indre og ytre hendelse inntr\u00e5tte samtidig som intuisjon. Kunstig og indre sett fordi kuntneren Gud ga «jeget» til mennesket, og ytre naturlig ved at tornebusker kan tennes opp av seg selv gjennom varmeutvikling bestr\u00e5lt i fra solen. Moses selv ankom grensen til dette forjettede land, hvor alts\u00e5 den nye gjenforbindelsen (religion) skulle skje. Et adventmysterium.<\/p>\n\n\n\n

I en mer filosofisk utredning vil «monade» eller monadisme kunne brukes som utrykket for advent og ankomst. Det er det subjektive som er fremtredende og vi ser en diametral motsetning i det objektive. Ovenfor i den nevnte lemniskaten har vi ogs\u00e5 motsetningene, motbegrepene og antonymene. P\u00e5 den ene siden har vi alts\u00e5 det personlige jeg som ankommer og vi har motsatt den upersonlige jegl\u00f8se avgangen ved d\u00f8den i menneskets skald (kroppens etterlatelse). Til tr\u00f8st er ikke det siste ordet sagt ved dette, mens vi gjennom nye begrepsavgrensninger stadig kommer til nye erkjennelser. S\u00e5langt dette aspekt kveld 2. advent. TJ<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Maleri a333<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Voluntarisme<\/mark><\/strong> \u2013Uke<\/p>\n\n\n\n

Empirisme<\/mark><\/strong> \u2013Uke 51<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

aa147 se info<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

—<\/p>\n\n\n\n

Mystikk<\/mark><\/strong> <\/p>\n\n\n\n

se<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

—<\/p>\n\n\n\n

Transcendentalisme<\/mark><\/strong> <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Bilde aa830 30x42cm p\u00e5 ark tusj,olje.<\/p>\n\n\n\n

Okkultisme<\/mark><\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Maleri aa152 se info<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

–<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Fra spillkortstokken, Forspill: ordbilde nr. 34<\/p>\n\n\n\n

 Forr\u00e6deri er blant de sterkest betonte ordene i noe som er personlig og samtidig skjult. Judas og Quisling er i navnet blitt personlige eksempler. \u00abForstillelse\u00bb er et annet \u00abfor-\u00bb ord for det samme, men klinger ikke like sterkt. Ellers kan vi fylle p\u00e5 med utroskap, bedrag, svik, humbug, narreri, bl\u00f8ff og forfalskninger. Hykleriet kommer ogs\u00e5 inn her, ved at man er noe annet enn den man utgir seg for \u00e5 v\u00e6re. Avsl\u00f8ring kan medf\u00f8re d\u00f8dsstraff, og noen tar sitt eget liv.<\/p>\n\n\n\n

Ekstra tungt er det hvis slike snyltere p\u00e5 andre f\u00e5r medhold i retten, ved at domstolen selv blir bedrager og \u00bbretter baker for smed\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Et helvete p\u00e5 jord!<\/p>\n\n\n\n

Siden kj\u00e6rlighet er st\u00f8rst blant dyder, og st\u00f8rre enn tro,  er kanskje utroskap nest st\u00f8rst blant laster etter hat?<\/p>\n\n\n\n

Finnes det tilgivelse for slik en last? Hvilke st\u00f8rre lover og orden finnes for \u00e5 b\u00f8te, da noen opplagt g\u00e5r i d\u00f8den med den? Hva er egentlig helvete? Mange sp\u00f8rsm\u00e5l vekkes.<\/p>\n\n\n\n

Hvis det personlige ogs\u00e5 er utslukket ved d\u00f8den for alle mennesker: hvilke mening finnes da med moral, dyder og grunner til ikke \u00e5 beg\u00e5 forr\u00e6derier og onde handlinger? Hvilken betydning har det for utviklingsl\u00e6ren, dersom utviklingsl\u00e6re ikke ogs\u00e5 gjelder for mental bevissthetsutvikling?  Selv humanetikken vil m\u00e5tte strande om slike sp\u00f8rsm\u00e5l ble stillt, og besvart med intethet.<\/p>\n\n\n\n

Vi alle tar avstand ifra \u00e5 ville bli forr\u00e5dt. Skalaen mellom forr\u00e6deri og forstillelse kan v\u00e6re veldig stor, n\u00e5r vi alle i ny og ned kommer til \u00e5 svikte eller svike.<\/p>\n\n\n\n

Det skal reformeres grundig dersom forr\u00e6deriet skal elimineres eller overvinnes. Renessansen b\u00e6rer i seg en ny bevissthet, hvor en vet hvilken tid vi lever i. Gjenf\u00f8delse er kj\u00e6rlighetens handling kort og godt; et aspekt og et prosjekt der det personlige har mulighet til \u00e5 forvandle det skjulte sviket til en annen vilje. Judas m\u00e5 ha blitt reinkarnert, og f\u00e5tt mulighet til \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 det han tidligere bevarte skjult personlig?<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Materialisme<\/a><\/strong><\/mark><\/p>\n\n\n\n

Objektivisme<\/a><\/mark>               Sensualisme<\/a><\/mark><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Rasjonalismen<\/a><\/mark>                 Fenomenalismen<\/a><\/mark><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Idealisme<\/a><\/mark>                  < \u2013 >               Realisme<\/a><\/mark><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Psykisme<\/a><\/mark>                                       Dynamisme<\/a><\/mark><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Essensialisme<\/a><\/mark>                Monadisme<\/a><\/mark><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Spiritu<\/a><\/strong><\/mark>alisme<\/a><\/mark><\/strong><\/p>\n\n\n\n

—<\/p>\n\n\n\n

opp: Monadisme<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

22.11.-25: Monadisme plassert blandt 11 andre verdensanskuelser; se kretsen nederst. Monadismens tankesett ble frembrakt i sin reneste form av filosofen Leibniz. Kjernestemningen i monadismen er logisk. (logisk monadisme) Som i de andre verdensanskuelsene, har hver 7 stemninger. Med bilde og tekst vil siden vise eksempler p\u00e5 ord og uttrykk; etterhvert for hver av dem. Gnosis  […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-209","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/209","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=209"}],"version-history":[{"count":66,"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/209\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1695,"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/209\/revisions\/1695"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=209"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=209"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/12worldview.nilsmartin.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=209"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}