Monadisme

Gnosis Uke 51

Fra kortstokken «Forspill» ordbilde nr 19

 Forsett er et ord som brukes ved nyttårsleiet, (Nyttårsforsett). Ønsket eller intensjonen er å forandre på eller avskaffe laster man har ifra før. Forsett er beslutningen og bestemmelsen som peker inn i fremtiden. I dette forløper en slutningslogikk i tre faser, for tilsist å oppnå virkelighetsendring.

Det kan synes baklengs at slutningen kommer først, men i den bæres stemningen som ennå ikke har funnet sitt avsluttende punkt. Idet det låses og fastsettes, kommer det an på intensiteten; på viljen. Forsettet er en forordning der beslutningen og bestemmelsen avgjør, er vedtak. Med sterkere trykk, er vilje også tyranni eller diktatur. I Japan heter hovedstaden Tokyo, og den kan oversettes med «Tyrann». Logikken her er enkel å forstå ved at det styrende og dikterende har sin regjering der. Vijle er derfor enerådende, og er subjektivt personlige hovedstemning. 

Opp mot vilje og diktatur, er det blitt tabuisert. Enkelte psykologiske, politiske, sosiologiske og snillistiske retninger har bagatellisert viljens makt, og villet benekte at den finnes. Forsettet, som er et synonym, er gjerne blitt brukt ved nyttårstid. Begrepet kan ikke fjernes, men måten ting sies på, er lettere å akseptere når ordene faller inn i en naturlig bruk. En definisjonsmakt kan her virke voldsomt.

De tre faser i beslutningslogikk er derfor 1): Slutningen eller stemningen i seg selv. Innholdet kan være et ord som er blitt hørt, en observasjon, en idé eller en tanke. Det kan også være alt som er gitt; det gitte. Disse utgjør altså her slutten, og bor bestemt i stemningen. I forsettet er vilje, intensjon.   

  2): Forsettet må bedømmes, ja tydes eller tolkes. Det må oppstå en klarhet som er noe, betoning eller farge. Slutten går fra slutning til avslutning. Faglig kalt; konklusjon. Konklusjonen kommer altså ikke først (og er noe annet enn slutning), men avslutning. Vi må frivillig bedømme forsettet, om vi vil følge det eller ikke. Vi kan la være, og forsettet kan droppes, eller ev. utsettes til neste år.

3): Definisjonen kommer tilslutt. Først da har vi altså fattet (begrepet) hva forsettet er; hva ordet er, hva betydningen er, og hva slags virkelighet det er som ligger bak. Vi kan si vi har blitt innsiktsfulle, ja kloke. Var innholdet i det som var gitt, usunt omgjort gjennom forsettet; kan vi si vi er blitt kloke av skade?

Logos – Uke 49

Fra spillkortstokken, Forspill: ordbilde nr. 83

Fortrolighet er kanskje det logiske ord som tydeligst forteller oss hva kunstig intelligens ikke er. Med fortrolighet har vi en indre utveksling der våre kjernespørsmål blir drøftet. Det kan vi ta «alenesomt» med vårt sanne jeg, men også med en annens og andres på en stillferdig måte.  Forutsetningen er her det levende subjektive, at det er først. og at alt som virker utad, skaper ulike dødsprosesser og tilsist fører til den døde objektivitet, hvor «fortrolighet» blir et ikke- ord.

En fortrolig samtale er en personlig samtale, hvor vårt jeg, vår kjerne, den enkeltes sentrale monade (se filosofiske termer) er merkbart tilstede. I motsatt tilfelle er datamaskinen, en dukke, roboten og den kunstige intelligente jegløse, og ligner; liket, hvor personligheten har forlatt kroppen. 

Fortrolighet syntes å forsvinne mer og mer ettersom de digitale automatiserte surrogat dubidittene styrer vår hverdag og våre liv.

Dette brer om seg på de aller fleste samfunnsfelt, som ikke er lett å stoppe; når det først er sagt A og ikke B. Vi er i et paradigme for den rene dødningekultus og kulturdød. At man da ikke er dette bevisst, fører da til den vei høna sparker. Den rene objektivismen blir den nye overtroen som skal utrydde subjektivismen, slik materialismen kom på 1800 tallet og skulle kvitte seg av med geistligheten (spiritualismen).  

Den diskusjon vi er nødt til å føre, er å se på tabuer som er, og tabuer som ikke er. Vi vet at vi alle skal dø, men innebærer det at det døde kom først, og at vi derfor ikke skal snakke om det? Den fortrolige samtale vil derfor bryte med jante- og jatte-mentaliteten, som nører opp under en ny kunstig religion?  —

Voluntarisme –Uke

Empirisme –Uke

Mystikk – Uke

Transcendentalisme – Uke

OkkultismeUke 50

Fra spillkortstokken, Forspill: ordbilde nr. 34

 Forræderi er blant de sterkest betonte ordene i noe som er personlig og samtidig skjult. Judas og Quisling er i navnet blitt personlige eksempler. «Forstillelse» er et annet «for-» ord for det samme, men klinger ikke like sterkt. Ellers kan vi fylle på med utroskap, bedrag, svik, humbug, narreri, bløff og forfalskninger. Hykleriet kommer også inn her, ved at man er noe annet enn den man utgir seg for å være. Avsløring kan medføre dødsstraff, og noen tar sitt eget liv.

Ekstra tungt er det hvis slike snyltere på andre får medhold i retten, ved at domstolen selv blir bedrager og »retter baker for smed».

Et helvete på jord!

Siden kjærlighet er størst blant dyder, og større enn tro,  er kanskje utroskap nest størst blant laster etter hat?

Finnes det tilgivelse for slik en last? Hvilke større lover og orden finnes for å bøte, da noen opplagt går i døden med den? Hva er egentlig helvete? Mange spørsmål vekkes.

Hvis det personlige også er utslukket ved døden for alle mennesker: hvilke mening finnes da med moral, dyder og grunner til ikke å begå forræderier og onde handlinger? Hvilken betydning har det for utviklingslæren, dersom utviklingslære ikke også gjelder for mental bevissthetsutvikling?  Selv humanetikken vil måtte strande om slike spørsmål ble stillt, og besvart med intethet.

Vi alle tar avstand ifra å ville bli forrådt. Skalaen mellom forræderi og forstillelse kan være veldig stor, når vi alle i ny og ned kommer til å svikte eller svike.

Det skal reformeres grundig dersom forræderiet skal elimineres eller overvinnes. Renessansen bærer i seg en ny bevissthet, hvor en vet hvilken tid vi lever i. Gjenfødelse er kjærlighetens handling kort og godt; et aspekt og et prosjekt der det personlige har mulighet til å forvandle det skjulte sviket til en annen vilje. Judas må ha blitt reinkarnert, og fått mulighet til å bøte på det han tidligere bevarte skjult personlig?

Materialisme

Objektivisme               Sensualisme

Rasjonalismen                 Fenomenalismen

Idealisme                  < – >               Realisme

Psykisme                                       Dynamisme

Essensialisme                Monadisme

Spiritualisme

opp: Monadisme


Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *